Søk
  • ellenloxley

Portrettintervju med en av Norges fremste eksperter på bistand i Haiti


Hun var den drømmende tjueseksåringen som flyttet fra Finnsnes til Haiti på slutten av nittitallet. To tiår senere har flere tusen haitianske barn fått utdanning gjennom hennes bistandsorganisasjon Prosjekt Haiti. I dag har Ingvill Konradsen ervervet seg en spisskompetanse på det politiske bildet i et land kjørt til randen av ruin.


Ingvill Konradsen har i over tjue år drevet bistandsorganisasjonen Prosjekt Haiti som har gitt utdanning, mat og støtte til mange tusen barn i et av verdens mest korrupte land. I et land preget av store sosiale forskjeller og fattigdom, har to jordskjelv bidratt til massive ødeleggelser. I Norge har Ingvill blitt et offentlig ansikt til den pågående bistandsdebatten.


Når livet er en dans på roser


Ingvill vokste opp i den lille byen Finnsnes sammen mor og tre søsken. På midten av nittitallet var hun en av de første i verden som hadde en mastergrad i menneskerettigheter ved the Institute of Commonwealth Studies i London. Engasjementet for nye kulturer og bistandsarbeid førte til et års frivillig arbeid for FN’s kvinnenettverk UNIFEM i Quito, Ecuador. Dette var året som skulle forandre alt i den unge jentas liv - det var nemlig her hun møtte sin framtidige ektemann som åtte måneder senere overtalte Ingvill til å flytte til Haiti.

Ingvill behersket spansk, fransk, engelsk og norsk da hun flyttet til Haiti bare 26 år gammel – ung og uredd. Det skulle vise seg at Haiti var et veldig komplisert land – både for Edwin som var født og oppvokst på Haiti og som ønsket å bli President, og for Ingvill som ville drive på innenfor bistand.


- Edvin sa ikke så mye om hva som ventet på Haiti. Han snakket mest om at her var det fine strender og at det var varmt og godt, humrer Ingvill.

For Ingvill bød Haiti på noe nytt og spennende- noe hun kjente til fra studiene, men i realiteten var hun langt fra forberedt på det som ventet henne.


Diktaturet på den andre siden av kloden


Ingvill og Edwin bosatte seg i hovedstaden Port au Prince. Slumområdene i Port au Prince var heftige - her kunne hun aldri bo uansett hvor forelsket hun var i Edwin.


Bilde fra Port Au Prince.


- Fattigdommen og kaoset slår deg i ansiktet. Dårlige veier, gamle busser og skranglende biler. Elektrisitet er kun tilgjengelig deler av døgnet og de som har penger ordner seg med aggregat. Under slike forhold der kaoset råder ligger alt til rette for at det blir store ulikheter i samfunnet, forklarer Ingvill.

En liten elite styrer landet og sitter på den økonomiske makta. Korrupsjon gjennomsyrer samfunnet, slik at de 12- 15 familiene som styrer landet betaler politikerne for å beholde status quo. Politikerne utnytter embetet for å motta mest mulig penger mens de sitter på makta.


- Levestandarden har nok bare blitt verre siden jeg reiste ned dit første gang, sukker Ingvill.

Med sin sterke humanitære bakgrunn tenker Ingvill at hun enkelt kan få seg jobb – og kanskje bidra til å redusere fattigdommen i landet. Haiti er det landet i verden med flest NGO[1]’s per hode. Det har godt klima, ligger i nærhet til USA og NGO’ene kan operere fritt uten regulering av staten. Siden Ingvill flyttet til Haiti for første gang har to presidenter blitt kastet og en annen har blitt tvunget ut i eksil. De politiske forholdene er uforutsigbare, flyktige og bidrar til å destabilisere landet. I realiteten er det sterke internasjonale krefter som bestemmer hvem som sitter på makta.




Det viser seg at Ingvill tar feil den gangen i 1997 – hun får ingen jobbtilbud. Derfor velger hun å starte Prosjekt Haiti som har som mål å gi utdanning til barn og unge. På Haiti mangler 25% av barna et skoletilbud, det er en høy andel med analfabetisme og utdanning koster penger. I Prosjekt Haiti skal utdanning derimot være gratis.


- Skolen ble registrert i det statlige systemet. Vi fikk tak i dyktige lærere fra Haiti og laget et godt opplegg. Jeg fikk min gode venninne og lærer Nina Bønå med på laget, og sammen startet vi arbeidet med å bygge opp og skaffe finansiering for Prosjekt Haiti, sier Ingvill.

Siden starten har kvinnenettverket Manman Troll gitt kvinner utdanning gjennom lese- og skriveopplæring, syskole og frisørskole, og skapt arbeidsplasser gjennom et eget bakeri, og en egen ungdomsklubb har tilbudt trommeopplæring til barn og unge. I dag har Prosjekt Haiti 25 lokale ansatte ved to barneskoler som hvert år utdanner flere hundre barn.


Noen skrammer rikere


- Jeg jobbet uten lønn i ti år – og jeg har helt siden starten hatt andre jobber mens jeg drev Prosjekt Haiti, sier Ingvill.

Underveis har Ingvill gjort seg flere erfaringer om et å drive bistand i et av verdens fattigste land.

- Kvinnegruppa ville starte et bakeri. Det skulle vise seg at det å starte et bakeri i Port Au Prince var det vanskeligste prosjektet som jeg noen gang har prøvd å gjennomføre, sier Ingvill.

Bakere som ble utdannet i løpet av prosjektet hoppet av og rømte til andre land. For å konkurrere med de andre bakeriene ble prisen så lav at verken tjente penger eller hadde råd til å utbetale lønn. Sosial uro, demonstrasjoner, kriminelle gjenger som kontrollerer hovedstanden og kidnappinger florerer. Dette ødelegger for nye bedrifter – og også bakeriet blir stengt på ubestemt tid.



Både elevene og skolebyggene berger jordskjelvet i 2011 – og det er utdanning for barn som blir veien videre i Prosjekt Haiti


Slik kan man drive bistand


- Det lureste er å skape arbeidsplasser ved å investere i bedrifter som gir aktivitet – slik at de man vil hjelpe får en jobb. Det er ingen som ønsker å være mottaker av bistand i evig tid.


Det som skjer i bistandsverden, er at veldig store deler av pengene går med til å lønne de hvite ekspertene som tjener hundre ganger mer enn de lokale. De får dekket husleie, bil og rekreasjon. Veldig lite går ned til de som faktisk trenger hjelpa. I 2020 brukte Norge 40 milliarder på bistand[2], men det er lite kunnskap om hvilken effekt midlene har for lokalbefolkningen. I følge en forsker fra NTNU har norske bistandspenger verken bidratt til mer fred eller bedre menneskerettigheter[3].


- Dette har den vestlige verden holdt på med i 70 år – men det fungerer ikke. Av en eller annen grunn så aksepterer vi bistand som ikke nødvendigvis hjelper lokalbefolkningen, sier Ingvill.


Bistand handler mye om politikk. Det handler om nettverksbygging, business og prestisje. Bistand burde ledes av de som er «eksperter på elendigheten» – og det er de som er bosatt der nøden er størst. Problemet er at selv om flere voksne fikk startmidler og utdanning, så er det veldig vanskelig å starte noe selv. Fordi økonomien er skakkjørt – så har ingen råd til å handle hos de lokale bedriftene.


- Det viser seg at mikrolån faktisk er et ganske mislykket prosjekt. Når man lever fra hånd til munn så er det ingen penger i omløp og ingen økonomi å snakke om, forklarer Ingvill.

Rett etter jordskjelvet i 2011 så var det veldig «in» å støtte Haiti. De siste årene har Norge valgt å redusere støtten. Det har akkurat kommet en sterk kritikk til Norge fra Riksrevisjonen fordi de ikke ser resultatene fra milliardene som de store bistandsorganisasjonene mottar. Mer av bistandsmidlene kunne blitt brukt til grasrotorganisasjoner.


Folk har ikke fått det noe bedre


Ingvll har ikke vært på Haiti siden 2019 og vet ikke når hun kan reise tilbake.


- Jeg har aldri opplevd at forholdene er så vanskelige som nå. Det vanskeligste er ikke jordskjelvet som rammet landet i 2021. Den største utfordringen er de kriminelle gjengene som herjer rundt og kontrollerer landet, sier Ingvill.

Politiet er svakt, myndighetene tar ikke noe ansvar. Det føles som anarki. Befolkningen lever fra dag til dag, og må lære seg å leve med sosial uro.


- Haiti er et land i kaos. Nå tørr jeg ikke å dra dit fordi jeg er redd for å bli kidnappet, sier Ingvill.

Prosjekt Haiti går sin vante gang og snart skal også eierskapet overføres tilbake til den lokale staben.




- Til tross for alle utfordringene med internasjonal bistandspolitikk, så ville jeg aldri vært Prosjekt Haiti foruten, avslutter Ingvill.

[1] NGO er en forkortelse for engelsk Non-Governmental Organization, og er en samlebetegnelse på ikke-statlige, frivillige organisasjoner, inkludert nærings- og fagorganisasjoner. [2] https://www.nettavisen.no/nyheter/norge-har-brukt-280-milliarder-pa-bistand-mer-enn-52-000-kroner-for-hver-eneste-innbygger/s/12-95-3423922192 [3] https://forskning.no/bistand-ntnu-partner/norsk-bistand-har-ingen-effekt/722217

392 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle