Konfliktlinjen er dratt mellom Fosen Vind og OED på den ene siden og reindriftssamene på den andre siden. Samarbeidet med lokalbefolkningen har vært for dårlig, og resultert i høyesterettsdommen som fastslår at vindturbinene er ulovlig satt opp. Konsekvensen er utsettelse av den nasjonale strategien for vindenergi på ubestemt tid.
Hvor ble det av dialogen
Vindturbiner og energikrise anført av Fosen Vind og OED har møtt stor motstand fra de lokale reindriftssamene og det samiske miljøet. Er det konturene av en ny skillelinje i det norske samfunnet som vil sette dagsorden fram mot de forestående valgene?
Det er mer enn 500 dager siden Høyesterett vedtok at vindkraftutbyggingen på Fosen var i strid med reindriftseiernes rettigheter. Sivil ulydighet og demonstrasjoner ble svaret fra det samiske miljøet. Likevel kunne media melde om mangel på dialog mellom offentlige etater og de lokale reindriftssamene. Kort tid etter oppslaget oppsøkte olje-og energi minister Terje Aasland reindriftseierne.
I dag ser vi en fastlåst konflikt der reindriftseierne anser riving av vindmøllene som eneste utvei. Med et annet forløp kunne konflikten vært unngått, og ved å gå i dialog med reindriftssamene er det fortsatt mulig å finne løsninger.
Dramatiske konsekvenser
Når det gjelder store utbyggingsprosjekter, om det gjelder vindturbiner, monstermaster eller campusutbygging på NTNU, er manglende dialog og dårlig samarbeid med de som blir hardest rammet en gjenganger. Den kommersielle og samfunnsmessige gevinsten for utbyggingsaktørene og samfunnet er ofte stor, men det hjelper lite dersom de lokale interessentene ikke har blitt hørt. Riktignok kunne utbyggingsprosjektene fått en annen skjebne, men den voldsomme motstanden mot vindmølleutbygging kunne vært unngått.
Konsekvensene for Fosen-saken har vært dramatiske. Vindenergi er blant de mest lønnsomme fornybare energikildene vi har. I en tid med energikrise, klimakrise og et voksende behov for tilgang på fornybar energi er det et alvorlig tilbakeslag for miljøet at politiske partier vil utsette den nasjonale vindkraftsstrategien til etter valget. I stedet troner naturvern og lokalbefolkningens rettigheter som noen av de viktigste fanesakene.
Når støvet har lagt seg
Offentlig utbygging kan også gjøres bærekraftig, og det er flere gode eksempler. På Møllenberg i Trondheim har lokale foreninger og det offentlige funnet en god samarbeidsplattform. Her har man har klart å snu en negativ trend med fraflytting av barnefamilier og festkultur til noe positivt.
Miljøpakken i Trondheim er et offentlig tiltak som har bred støtte i befolkningen. Bomavgiftene går direkte til byens miljørettede tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange, og man har unngått bompengeopprøret som har oppstått andre steder.
Når støvet har lagt seg kan andre verktøy som Pådriv - metode vurderes for å mobilisere på tvers av sektorer og bakgrunn. Slik unngår man den voldsomme motstanden til offentlige utbyggingsprosjekter, flere parter er delaktige og dermed fornøyde med utfallet.
I etterpåklokskapens lys
Skillelinjene kan viskes ut gjennom dialog og samarbeid. Om man ønsker flere norske vindturbiner, er den eneste løsningen en som reindriftseierne og OED kan akseptere.
I etterpåklokskapens lys er ser man at det var nødvendig med en høyesterettsdom, sivil ulydighet og en mediestorm for å forandre arbeidsmetoden og tankemønsteret helt inn i maktens korridorer. Om budskapet har nådd frem beror på om reindriftseierne eller lokale interesser blir tatt på alvor og tilkjent den verdien de fortjener.
Kilder
1. Stein Rokkan identifiserte sju sentrale norske skillelinjer som påvirket valgene på 50-70 tallet.
2. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bgQVbg/over-500-dager-og-fortsatt-faa-svar-derfor-tok-fosen-saken-saa-lang-tid
3. https://energiognatur.no/vind-og-vannkraft-lonnsomhet-og-beskatning/
4. https://miljopakken.no/nyheter/en-av-fire-er-negative-til-bompenger
5. https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/